Metallsøker konkurranse: En vinner er kåret

25-10-2008: I oktober kontaktet vi våre kunder for å få høre deres beste metallsøkerhistorer. Vi har kåret en vinner...

Per "Metallsøkerposten" Sibe er en av de ivrigste metallsøkerentusiastene i Norge og eier flere metallsøkere inkludert Fisher F75, som er Fishers toppmodell for metallsøking på land, og CZ-21 som er Fishers toppmodell for undervannsbruk. Han vant trekningen om en Fisher F2 metallsøker med dette bidraget:

Per Sibe klar for metallsøking med sin Fisher CZ-21 metallsøker

Begynner å bli kaldt i bakken nå

Trist tid av året for en ivrig metallsøkerentusiast. Tørke den siste søla av min Fisher F75 metallsøker og takke for i år. Blir reine begravelsen. Denne fantastiske søkeren, som har gjort så mange fine funn i år. Smykker, mynter og ikke minst fantastiske naturopplevelser og timer med sjelefred.

Har prøvd mange søkere gjennom årene, men etter min nye venn F75 flyttet inn hos meg her i våres, har metallsøkerhobbyen min nådd nye høyder og dimensjoner. Fullblods detektor som først krevde litt trening å mestre. Poenget var bare å skjønne hvor utrolig følsom den var, og så var det greit.

Nei dette kan bli en lang vinter. Eller som de sier i en reklame ”Må det være sånn”. Og det må det ikke.  Det finnes en søkerverden til. Den under vann. For min del og kroppsfasong snakker jeg ikke om dykking, men i vadebukser eller tørrdrakt på norske strender. De fleste har sikkert søkt på stranden og gjort fine funn. Har dere noen gang tenkt på det som ligger i vannet etter at hundrevis av mennesker har lekt der hele sommeren. Og at du alltid vil finne en saltvannsstrand som ikke har fryst til.
Fisher har tenkt på det, og i år kom den nyeste versjonen i undervannssøker serien deres. CZ-21 Quicksilver. Bygd på klassikeren CZ-20. Måtte bare ha en sånn, ganske tidlig i år.

Mye glede av den i sommer. Mange flotte funn og gode stunder. Enkel i bruk, solid konstruksjon og quicksilverpatenten gjør den til en vinner i min verden. Også på land. Regn ingen hindring.
 
Men det beste av alt. Den utvider søkesesongen min til en helårshobby. Det er ikke så mye som skal til. I tillegg til en god vannsøker bør du gjøre følgende anskaffelser hvis du har tenkt å bruke vinteren i vannet. Et langskaftet scoop, en vadebukse (jeg har også en tørrdrakt, selv om det strengt tatt ikke er nødvendig), og en liten flåte, med nettingbunn, som jeg har hengende etter meg og tømmer scoopets innhold over i. Lagd hjemme på benken med enkle midler.

Og til dere som tror det bare er smykker og moderne funn på norske badestrender. Her følger en liten historie om søndagens søkertur.

 

Per Sibe med Fisher CZ-21 metallsøker

Gammelt myntfunn

Brukte deler av kvelden i går på reparasjon og service av flåten min. Røket ståltråd ble byttet ut med patentbånd, rustne skruer ble skiftet ut og løsnet flyteelement ble festet igjen på forsvarlig måte.

Og i dag var det klart for sjøsetting. Tidlig oppe for et nødvendig ærend. Utnyttet ærendet til en sjekk av nedbørsmengde på utsiden av huset også. Nedbøren var faktisk helt fraværende. Yr.no var neste sted for sjekk. Nedbør utpå dagen var meldingen derfra.

No way jeg kunne legge meg igjen nå. Frokost ble spist, kaffe traktet, skattejeger påkledd og flåte ble tatt ut av tørrdokk (les: arbeidsbenken min). Ferdiglastet bil og mett sjåfør var litt etter på vei til min barndoms strand.

Fortsatt ikke noe regn ved ankomst, men det blåste litt surt, så en ekstra genser ble fraktet ned til vannkanten sammen med resten av utstyret. Vadebukse ble montert og så var jeg klar.

Til egne fanfarer, og med ønske om hell og lykke på alle hav, ble S/S Treasurehunter sjøsatt igjen etter restaureringen. Og hun fløt som hun aldri før har fløtet. Fortøyde henne og stakk opp for å hente resten av utstyret. Oppstart av quicksilvern gikk greit som alltid. Satte diskrimineringa på 1. Volum på 5. Sensitiviteten på 8.  Grunnbalansering er lekende lett på CZen, og 4 ble akkurat passe for dagens grunnforhold.

Så var jeg i gang. Med justert søker, skatter i blikket og S/S Treasurehunter etter meg i en snor, startet vi søket på grunt vann. En del signaler ble tatt på alvor, og funnene ble fortløpende overført fra scoopet til flåten. Litt ukjente signaler, så etter en times tid bestemte jeg meg for å gå til land og sjekke hva jeg hadde funnet.

Og det hadde jeg, funnet altså. Skruer, muttere, brennevinskorker og annet metallskrot. Helt inne i hjørnet av flåtenettingen, fant jeg en hel femtiøre også. Dette var ikke bra. Måtte nok prøve på litt dypere vann.

Prøvde det. Vasset meg ut til navledyp og gjenopptok arbeidet. Fikk fort forståelse for at det var et lurt trekk. Nikket gjenkjennende til mange fine myntsignal. De ble alle tatt forsvarlig hånd om, scoopet opp, og helt over på flåten.

Har hatt en del fine smykkefunn på denne stranda. Noen attenhundretalls mynter har jeg også hatt gleden av å plukke opp her gjennom årene. Har derfor mistanke om at dette badeområdet har vært i bruk lenge. I fjor fant jeg en mynt fra 1812 her, så håpet om et morsomt funn var absolutt til stede, der jeg knota rundt. Halvt dekket av vann, mens ambulansehelikoptert tok en ekstra sving over meg, for å sjekke ut snålingen som tydeligvis ikke hadde skjønt at årets badesesong var over.

Etter å ha beundret hverandre litt, dro de videre og jeg satte kursen mot land for sjekk av funn. De første regndråpene hadde begynt å melde seg, samtidig som kroppstemperaturen min var på nedadgående. Skjønte at det var på tide å gi seg for dagen.

Men først sto lossing av S/S Treasurehuntings lasterom for tur. Jo da, bra med mynt. Et par fiskesøkker ble også sortert ut.

Et lite, veldig tynt og rundt metallstykke fanget min interesse. Hva kunne dette være. Det skulle vel ikke være en gammel mynt.

Det var det. Tørket av den den verste gjørma og kunne lese II skilling. Og du ljuve attenhundretall. Fortsatte rengjøringen med lett skjelvende fingre. Delvis grunnet spenningen av funnet og delvis på grunn av kulda. Etter hvert som gjørma forsvant så jeg at denne mynten hadde holdt seg usedvanlig godt, under vann, i over hundre år. Godt innpakket i gjørme og mangel på oksygen var nok grunnen til det. Var veldig spent på hvilken del av attenhundretallet denne kunne være fra.

Og så åpenbarte årstallet seg, med usannsynelig liten skrift leste jeg, 1862. Dette var moro. I så god stand etter nesten hundreogfemti år i vannet. Like før jeg måtte ta "the dance" nå. Men mere moro skulle det bli.

Fikk nemlig en følelse av at det var noe feil, der jeg sto og beundret funnet. Føltes ikke helt ut som en attenhundretallsmynt. For tynn liksom og så enda litt eldre ut. Stakk opp i bilen og hentet lupa mi. Bare sånn for sikkerhets skyld. Og følelsen min var riktig den.

Den var ikke fra 1862. Dagens mynt var fra det herrens år 1662. Og i så fin stand. Yess, yess, yess. Grunnet et par hundeluftere droppet jeg "the dance", men en bitteliten piruett ble det. Så ikke ut som hundelufterne satte noe særlig pris på den. Skeptiske og småskremte ansiktsutrykk fikk bli deres problem, ikke mitt.

Mitt problem, var å unngå å skryte alt for mye i nabolaget ved hjemkomst.

Per Sibe

Per Sibe med dagens metallsøkerfunn

Sølvskilling fra 1662, funnet av Per Sibe med sin CZ-21 metallsøker Sølvskilling fra 1662, bakside

De som er interessert i flere gode historier kan sjekke Metallsøkerposten der Per blogger om metallsøking med metallsøker:

http://www.metallsokerposten.no

 

Relaterte lenker

Infoside om metallsøking med metalldetektor
Forslag til graveteknikk
Ordbok for metallsøkerbegreper
FAQ for ofte stilte metallsøkerspørsmål

 

 

Eskeland Electronics AS logo

Hovedside
Om oss
Nettbutikk
Nyheter
Service og support
Kjøpsvilkår
Slik kontakter du oss
Detektor.no
Eskeland Electronics AS
Rasmus Solbergs vei 1
1400 Ski
post@detektor.no
T: 64 97 30 70